Hjemkomsten

Jeg har akkurat lest en fantastisk god nok, skrevet av Victoria Hislop - samme damen som skrev ØYA.. Boken er lagt opp på samme måte, som Øya - først nåtid, så fortid og til slutt nåtid. For alle som likte Øya, " Dere vil like denne"...

Hjemkomsten er like spesiell og inspirerende som debutromanen Øya. Denne gangen er det smektende flamencorytmer, lidenskap og smerte som driver handlingen fremover, med det borgerkrigsrammede Spania som bakteppe. Under de majestetiske tårnene til Alhambra, kan man høre gjenlyden av musikk og hemmeligheter i Granadas brosteinsbelagte gater. Sonia Cameron kjenner ikke til byens forferdelige fortid - hun er der for å danse. Men en tilfeldig samtale i en stille kafé og en samling gamle fotografier trekker henne inn i en hjerteskjærende fortelling fra den spanske borgerkrigen. Sytti år tidligere huset kafeen familien Ramirez. I 1936 splintret Francos hær landets skjøre fred, og i hjertet av Granada blir familien vitne til de mest grusomme virkningene av konflikten. Splittet av politikk og tragedie må de alle velge side, og kjempe en personlig kamp mens Spania rives i biter foran øynene på dem.

Sett deg godt til rette i sofaen, ta et glass god spansk rødvin - og bli fanget inn i en deilig drømmeverden.

Det har vært noen veldig hektiske måneder siden sist..

De siste månedene i Villemos liv har vært meget hektiske. Fra å være i barselpermisjon, til 100 % jobb, med personalansvar, budsjetter, salgsmål etc, har vært en real overgang. Jeg syntes det har gått bra, men det har vært mye jobb. Min kjære mann har reist på jobb, når resten av familien står opp, så det er mitt ansvar å få de opp, få på de klær og komme oss ut døren og til barnehagen. For de som kjenner meg, så vet de at jeg liker bedre å være oppe om natten, enn å stå opp om morgenene. Jeg kjenner at det nesten er fysisk smertefullt når klokken ringer, men man har liksom ikke noe valg.

Smula vår har som dere vet fått lyd, og det ser ut som dette skal gå kjempefint. Hun har kommet med mange ord nå, og har akkurat begynt å si sitt eget navn ( hun er ca 4 måneder på hørselsstadiet, så dette er MEGET bra). Men det er veldig mye jobb, vi prater og prater, og kommenterer alt som skjer ned til den minste detalj. Det er eneste måten hun kan lære på. Men vi er utrolig heldige som har så flinke medhjelpere - Barnehagen, hvor hun har en støtteasistent, som er verdt sin vekt i gull, og en vannvittig flott, og dyktig dame fra Skådalen Kompetansesenter.

Min kjære lillesøster, har flyttet til USA som Au Pair for ett år - vi savner henne masse. Men vi snakker sammen ofte på Skype. Vi skal reise til Chicago i påsken å besøke henne, og det gleder vi oss masse til..

Lilleprinsen har nå blitt 15 måneder, og er en liten røver. Det er full fart hele tiden, og han er en liten klatremus. Kjøkkenbordet er det mest spennende - noe Villemo er litt oppgitt over. Man kan ikke snu ryggen til han i fem sekunder, før han står oppe på bordet. Han har så smått kommet med en del ord, og jeg smelter hver eneste gang han sier Mamma...


Hei, Tante - Se hvor stor jeg har blitt...

Ellers så har de siste ukene vært preget av koffert og flyplasser. Først var jeg på en fantastisk venninnetur til Lisboa, og fire dager etter reiste jeg til Egypt på jobbtur. Skal skrive mer om disse turene senere.

Håper alle koser seg i høstmørket - dette er tiden for en god spansk rødvin, pledd i sofaen og en bra bok (kommer med en anbefaling i løpet av uken)

Ha en flott natt..

Gratulerer med dagen, kjære Stine.

Tenk at du har blitt 20 år, det har gått så fort... Nå er du blitt en ansvarsfull, tøff og flott jente som bor i USA. Vi savner deg utrolig masse,og gleder oss til å se deg i påsken..

Nå har du snart vært borte i tre måneder, og det har gått fort. Vi vet du trives og har det kjempeflott..

De to øverste bildene er fra Surpriselaget til Stine før hun reiste til USA, det nederste er fra Elias sin 1 årsdag.