Award

Jeg har fått denne awarden av Hos Gabrielsen... Tusen takk, kanskje det var dette jeg trengte for å komme igang igjen...

Utfordringen som fulgte med var å fortelle syv ting om meg selv - og de syv sannheter er:

1.Jeg er helt DEFEKT når klokken ringer om morgen (Jeg elsker natten, og kvelden)
2.Jeg elsker å reise, oppleve nye steder og andre kulturer
3.Jeg har blitt ganske god med tegn siste året
4.Jeg er ekstremt glad i Baileys og kaffe (ikke hver for seg, men sammen 50/50)
5.Jeg har mange flotte, sterke og gode venner
6.Jeg har et voldsomt temprament, som ikke alltid lar seg styre (men har blitt flinkere med årene)
7.Jeg er glad i det gode liv

Dette var 7 ting om meg...jeg sender Awarden, og utfordringen videre til disse 7:

Anette sin blogg
Lindmussens verden
Lille speil på veggen der
Line's verden
Dilla på lilla
Reiser,puser og guacamole
Vepsenc

Losby II

På vei inn til julelunsj.... vakkert, stemningsfullt og litt kaldt..

I dag har det vært en skikkelig stemningsfull førjulsdag i Thorsens verden. Vi har bakt pepperkaker på formiddagen. En koselig tradisjon, som til tider kan være litt langtekkelig. Men de små syntes det var gøy, spesielt å spise deigen, Non Stop, og det ferdige resultatet. Så nå er kakene fyllt i kakebokser.. Så på ettermiddagen hadde min Mamma bedt oss på julelunsj på Losby Gods. Det var utrolig koselig. Fantastisk stemning - et flott gods, midt inne i skogen. Nesten som i et eventyr. Her var det nydelig julebuffet, som smakte helt fortreffelig, utmerket service og koselig gange rundt juletre. Så det var en blid, mett og fornøyd gjeng som satte kursen hjem etter dette besøket.

Emilie koste seg masse når vi gikk rundt juletre, og sang gode, gammeldagse julesanger. Hun sang med, selvom ikke det var helt riktig ord som kom ut.. Det var vakkert i mine ører. Og etter vi hadde gått rundt juletreet, fikk de nisseposer av noen søte nissejenter. En kjempeflott dag, som jeg håper vi gjentar neste år.

Hjemkomsten

Jeg har akkurat lest en fantastisk god nok, skrevet av Victoria Hislop - samme damen som skrev ØYA.. Boken er lagt opp på samme måte, som Øya - først nåtid, så fortid og til slutt nåtid. For alle som likte Øya, " Dere vil like denne"...

Hjemkomsten er like spesiell og inspirerende som debutromanen Øya. Denne gangen er det smektende flamencorytmer, lidenskap og smerte som driver handlingen fremover, med det borgerkrigsrammede Spania som bakteppe. Under de majestetiske tårnene til Alhambra, kan man høre gjenlyden av musikk og hemmeligheter i Granadas brosteinsbelagte gater. Sonia Cameron kjenner ikke til byens forferdelige fortid - hun er der for å danse. Men en tilfeldig samtale i en stille kafé og en samling gamle fotografier trekker henne inn i en hjerteskjærende fortelling fra den spanske borgerkrigen. Sytti år tidligere huset kafeen familien Ramirez. I 1936 splintret Francos hær landets skjøre fred, og i hjertet av Granada blir familien vitne til de mest grusomme virkningene av konflikten. Splittet av politikk og tragedie må de alle velge side, og kjempe en personlig kamp mens Spania rives i biter foran øynene på dem.

Sett deg godt til rette i sofaen, ta et glass god spansk rødvin - og bli fanget inn i en deilig drømmeverden.

Det har vært noen veldig hektiske måneder siden sist..

De siste månedene i Villemos liv har vært meget hektiske. Fra å være i barselpermisjon, til 100 % jobb, med personalansvar, budsjetter, salgsmål etc, har vært en real overgang. Jeg syntes det har gått bra, men det har vært mye jobb. Min kjære mann har reist på jobb, når resten av familien står opp, så det er mitt ansvar å få de opp, få på de klær og komme oss ut døren og til barnehagen. For de som kjenner meg, så vet de at jeg liker bedre å være oppe om natten, enn å stå opp om morgenene. Jeg kjenner at det nesten er fysisk smertefullt når klokken ringer, men man har liksom ikke noe valg.

Smula vår har som dere vet fått lyd, og det ser ut som dette skal gå kjempefint. Hun har kommet med mange ord nå, og har akkurat begynt å si sitt eget navn ( hun er ca 4 måneder på hørselsstadiet, så dette er MEGET bra). Men det er veldig mye jobb, vi prater og prater, og kommenterer alt som skjer ned til den minste detalj. Det er eneste måten hun kan lære på. Men vi er utrolig heldige som har så flinke medhjelpere - Barnehagen, hvor hun har en støtteasistent, som er verdt sin vekt i gull, og en vannvittig flott, og dyktig dame fra Skådalen Kompetansesenter.

Min kjære lillesøster, har flyttet til USA som Au Pair for ett år - vi savner henne masse. Men vi snakker sammen ofte på Skype. Vi skal reise til Chicago i påsken å besøke henne, og det gleder vi oss masse til..

Lilleprinsen har nå blitt 15 måneder, og er en liten røver. Det er full fart hele tiden, og han er en liten klatremus. Kjøkkenbordet er det mest spennende - noe Villemo er litt oppgitt over. Man kan ikke snu ryggen til han i fem sekunder, før han står oppe på bordet. Han har så smått kommet med en del ord, og jeg smelter hver eneste gang han sier Mamma...


Hei, Tante - Se hvor stor jeg har blitt...

Ellers så har de siste ukene vært preget av koffert og flyplasser. Først var jeg på en fantastisk venninnetur til Lisboa, og fire dager etter reiste jeg til Egypt på jobbtur. Skal skrive mer om disse turene senere.

Håper alle koser seg i høstmørket - dette er tiden for en god spansk rødvin, pledd i sofaen og en bra bok (kommer med en anbefaling i løpet av uken)

Ha en flott natt..

Gratulerer med dagen, kjære Stine.

Tenk at du har blitt 20 år, det har gått så fort... Nå er du blitt en ansvarsfull, tøff og flott jente som bor i USA. Vi savner deg utrolig masse,og gleder oss til å se deg i påsken..

Nå har du snart vært borte i tre måneder, og det har gått fort. Vi vet du trives og har det kjempeflott..

De to øverste bildene er fra Surpriselaget til Stine før hun reiste til USA, det nederste er fra Elias sin 1 årsdag.

..vi kommer til å savne deg, mer enn du kan forestillle deg....

...Nå er det bare to døgn til en av våre viktigste støttespillere,og verdens beste tante setter seg på flyet, for å være au pair i Chicago ett år. Ett år som kommer til å gå fort, men som sikkert kommer til å føles laaaaangt. Når hun kommer hjem, har det skjedd masse i de smås utvikling - Elias har blitt dobbelt så mange år, Emilie har sannsynligvis kommet med mange flere ord. De har fått mange skrubbsår, mange tårer er felt, uendelig masse latter har kommet fra dem, de har vokst mange cm, de har lært masse nytt, gjort masse ugang etc.. Tantetegnet skal ikke brukes på et år, men når du kommer hjem håper vi alle at hun sier; Tante..

Vi kommer til å savne deg utrolig mye alle fire, vi kommer til å tenke på deg hver eneste dag - og vi lover å sende varme tanker over Atlanteren hver kveld. Når du legger deg om kvelden, se på Karlsvogna - den ser vi fra Lørenskog også, så har vi en felles stjerne, som passer på deg og oss.

Vi er utolig glad i deg, Stinemor - og vi gleder oss til august 2010...