fredag 29. mai 2009

JEG VANT....!!!!!!!







Tenk jeg ble den heldige vinneren av en konkurranse hos Gizmolinas, hvor premien var klær til mor og datter fra My Cinnamongirl.

Jeg ble så glad, det er jo så utrolig koselig med en overraskelse i vårværet. Så nå skal Smula og Villemo, ha like klær... Tror jeg må feire med litt bobbler i glasset i kveld. Ønsker dere alle en herlig fredag i solen.

Mange klemmer fra en kjempeglad Villemo

Forresten hvem syntes dere vi burde velge????

onsdag 27. mai 2009

Bildet er tatt på cruiset, en liten hobbyforograf med pappas kamera. Fotografen som tok disse bildene lo godt når hun knipset bilder av han...

Her et min vakre lille gulljente, stort sett veldig blid - men kan også være både trist og veldig sint. Hun er (sammen med sin lillebror) det viktigste, og mest verdifulle i livet mitt. Jeg elsker de over alt på jord, og jeg gjør alt for at de skal ha det bra. For dere som kjenner meg, og dere som evt har lest her inne - så vet dere at jenta vår ikke hører (Jeg klarer fortsatt ikke å bli venne med ordet; døv). Nå har hun blitt operert, og den 22 juni, skal vi inn på sykehuset igjen, og koble til lyd. Det kommer til å bli så spennende, og helt sikkert veldig slitsomt for henne i begynnelsen. Vi skal være på sykehuset i 4 dager, så det er nok masse finjusteringer som skal gjøres. Tiden mot den datoen, får liksom ikke gått fort nok. Det føles som en evighet. Vi er veldig spente på hvordan hun vil reagere, og vi vet jo desverre at det ikke fungerer på alle (men det prøver vi ikke å tenke på) .

De siste to ukene har jeg kjent meg veldig veldig sliten, det er akkurat som om all luft har gått ut av meg. Nesten halvannet år, med skuldrene høyt hevet er ikke bra for kroppen (eller i mitt tilfelle HODET). Etter operasjonen senket jeg skuldrene, og da kom det nok en reakjson på alt som har skjedd. Det er litt vanskelig å beskrive den følelsen, men når man får vite at barnet man elsker over alt på jord, har et handikapp - så er det en sorg. Og med en sorg så må man gjennom en sorgprosess. Føler at jeg begynner å komme meg igjennom den nå, og at jeg har godtatt at slik er det. Men det har tatt tid, og enda er det mange ting som gjør meg litt ekstra sårbar. Men jeg er et menneske med følelser, og en mamma som bare vil det beste for jenta mi. Hadde jeg kunne byttet med henne, hadde jeg ikke nølt et sekund. Men sånn er desverre ikke verden.

Min utrolig snille og flotte mann har vært en utrolig god partner opp i dette. Han har overlevd sinne, frustrasjon og tårer - og ikke minst en tøff hverdag. Vi takler dette på forskjellige måter, jeg mer utagerende enn han. Men selvom han har en "roligere" måte å takle dette på, er det like vondt at "pappas lille prinsesse" ikke kan høre at han hvisker at han er veldig glad i henne, og trøster henne når hun har slått seg. Det er veldig viktig at vi tar vare på hverandre i hverdagen, noe vi (les; jeg) ikke har vært så veldig flinke til det siste året. For vi er helt avhengige av å holde sammen, og ha det bra. Så min kjære snille Håkon, du skal vite at jeg elsker deg utrolig høyt, og du er utrolig god pappa...



søndag 24. mai 2009

Hjemme igjen.

Her er de to håpefulle på cruise.. vi har spist, drukket og kost oss masse. Vi har hatt en kjempekoselig tur, med storfamilien. Det var veldig godt å koble av litt, og da er jo cruise tingen.
Jeg var en liten tur i Oslo med MB, og denne jenta på kvelden, vi var på Fridays på Aker Brygge, og koste oss med noen gode drinker - hjemturen med nattbuss var et skummelt kapittel, sjåføren kjørte som han hadde stjålet både bussen og bensinen. Men vi kom oss helskinnet hjem, og det var godt å krype i seng etter en veldig lang dag.

onsdag 13. mai 2009

Peppeslunsj på Majorstua.



Noen koselige bilder fra vi var på en liten Oslotur på lørdag. Vi hadde perm fra Riksen, og tok trikken ned til Majorstua, for å titte litt. Vi var innom endel forskjellige butikker, handlet litt småting - men egentlig bare gikk vi rundt og koste oss. Vi var innom Sprell, og fikk kjøpt Pippi og Hr Nilsson bamse/dukke til Smula.Hun har helt dilla om dagen, og den tøffe rødhårete jenta er mye på TV skjermen her i huset. Veldig moro at hun liksom bare digger Pippi, som jeg gjorde når jeg var liten.



Smula og Bestemor


......nå nærmer det seg.

Nå skal snart "storfamilien" på tur, den 19 mai (på bursdagen til Hr Thorsen) skal vi på cruise med RCCL, til Hamburg. Det kommer til å bli veldig koselig. Skipet som skal frakte oss, er Vision of the seas.




Bildet av båten som er sånn passe stor/liten - stor i forhold til de vanlige skipene som normalt går fra Norge, men liten i forhold til de store som går i Karibien.


Bildet fra havnen i Hamburg, som sikkert får et lite besøk av oss. det som er litt kjedelig er at vi er i Hamburg på kristihimmelfartsdag, og ALLE butikkene er stengt. Her var det en litt dårlig reisekonsunlent, som ikke informerte godt (lurer på om hun er i barselspermisjon, eller noe slikt)




Hamburgs mest kjenne landemerke - Reeperbahn.. Kanskje ikke de er stengt, selvom det er helligdag????

En tapper liten "Smule"



Her er Smula på kvelden etter operasjonen, med "dumbo" ører.. store bandasjer bak ørene, samt at de er litt hovne, gjør de litt store og utstående. Hello Kitty bamsen passer på henne, og den nye bamsen, som er en Koalabjørn, har hun fått av sykehuset - den har nemlig også Cochlea Implantat..





Barn er så utrolig vakre når de sover - de er så fredlige og gode. Man får bare så lyst til å klemme de godt inntil seg, og verne de mot alt som er vondt.





Lille vakre ett par timer etter hun våknet - men ny Hello Kitty lommebok, som det i løpet av kort tid ble veldig mye mynt inne i. Litt sliten her, hun pleier aldri nesten å sitte i vogn (der får man jo ikke plukket stein, eller løpt)


mandag 11. mai 2009

Den lengste dagen i mitt liv....

Dagen vår begynte kl 0500 på fredag, Hr Thorsen, og jeg sto opp, ordnet oss, og vekte lille Smula ca 0550. Klokken 0600 reiste vi fra Lørenskog, med nesen mot Rikshopitalet. Vi skulle være der kl 0700, og det er godt å ha litt ekstra med tid på slike dager. Når klokken nærmet seg 0730, fikk Emilie Emlaplaster på hendene sine (dette skal gjøre at det ikke gjør så vondt å få satt inn kanyle) , en halvtime senere bar det i vei mot operasjonssalen. Håkon ble med inn når hun fikk narkose, så han måtte kle seg om til grønne klær.. noen minutter senere var han ute hos meg, og Emilie lå i dyp søvn. Nå begynte noen timer som var utrolig lange, vonde og ikke minst urolige. Vi ble anbefalt av kirurgen å ikke være på sykehuset hele tiden, så vi tok trikken ned til byen. Her var vi innom mine gamle kollegar på Oslo City (Takk Kåre, Lars og Heidi for koselig samtaler, med deilige boller og brus/kaffe), masse forskjellige lekebutikker, samt kontoret på Karl Johan. Dagen ville liksom ikke bli 1530 (dette var klokkeslettet de mente hun ville våkne rundt) Bildet er av Smula, Herr Thorsen og Marie(en av verdens ledende ørekirurger)

Vi var tilbake på sykehuset rett før to, vi tok en matbit, og ventet. Tror aldri minuttene har gått så sakte noen gang.. Så når klokken hadde passert 1630, kom en sykepleier å hentet oss. Emilie var trillet inn på overvåkningen, og vi skulle få se henne igjen. Det var mange rare tanker som surret i hodet, mens vi gikk igjennom gangen opp dit. "Har de barbert masse", "kommer hun til å være veldig dårlig" etc etc??????

Emilie ca en time etter at hun våknet, hun plages veldig av veneflonen i hånden.
Når vi kom inn på overvåkningen, er det en liten, herlig, bustete jente som ser på oss, med et litt slapt smil om munnen - da kom tårene. Mange timer med et ekstremt press, ble endelig utløst. En vannvittig lykkefølelse, og lettelse. Hun virket i veldig fin form, og fikk i seg både saft og kjeks. Vi hadde fått beskjed om at hun sannsynligvis ville være rimelig kvalm, og at det ikke var uvanlig at de kastet opp i ca 1 døgn etterpå (dette er pga væske i indre øret) - men lille bustejenta mi var i kjempeform, tatt omstendighetene i betrakning. Så etter ca en halvtime på overvåkningen ble vi trillet ned til rommet vårt. Hun prøvde på litt ustø ben å gå, men det var ikke helt lett, kroppen er ikke helt på G etter 7,5 time i narkose. Så det var best å sitte i sengen, eller på armen.




Emilie før operasjonen, men ETTER likegladsaften... Kittyen måtte også ha hårnett

Men det gikk seg til med ganglaget, og hun klarte snart å bevege seg litt. Legen kom ned til oss, og var veldig fornøyd med operasjonen. Det eneste som ikke hadde vært helt bra, var at hun hadde litt mye væske i mellomøret, så de ville vi skulle være på sykehuset ett døgn mer enn beregnet, pga antibiotika.. Dette var vi egentlig litt glad for, for det er liksom litt skummelt å reise hjem etter under ett døgn etter en slik stor operasjon.





Hr Thorsen iført operasjonsklær...


Så etter at legen hadde vært nede hos oss, fikk Emilie servert middag, (ingen av oss trodde hun kom til å spise noe) og hun spiste TRE pannekaker. Jeg trodde ikke det var mulig. Skulle tro hun bare hadde tatt seg en halvtimes hvil på sofaen, ikke vært igjennom det hun hadde. Hun er en utrolig tøff og tapper liten jente, med en stahet og en vilje som kommer til å hjelpe henne masse - for veien hennes blir litt mer kronglete enn for de fleste andre. Men hun har mange mennesker rundt seg, som kommer til å gjøre alt for å gjøre veien så smidig, og enkel som mulig.


Hr Thorsen, og Smula rett før vi skal ned på operasjonssalen, her har hun fått likegladsaft..
Når kvelden kom følte jeg meg så lettet og glad. Vi har jobbet, kranglet og mast siden mars 2008, med diverse helseforetagende, og nå var det endelig over. Vi har prøvet ut ting som ikke har fungert, vi har ventet i månedsvis på en enkelt undersøkelse og hele tiden gått med den vonde følelsen at vi ikke vet hva som skjer. Nå er det OVER. Det er utrolig godt. Det gjenstår masse hard og sikkert til tider frusterende jobbing, men nå har vi noe å jobbe mot. Så om ca fem uker, skal vi koble til lyden.. det kommer til å bli så spennende. For Emilie kommer en ny verden til å åpne seg, på godt og vondt. Det kommer til å bli veldig slitsomt i begynnelsen, men jeg tror hun kommer til å være glad for at vi tok det valget vi gjorde med å operere inn Cochlea Implantat når hun blir stor. Vi håper ihvertfall det..
Bildene i dette innlegget kom i helt feil rekkefølge, de burde vært helt omvendt.

onsdag 6. mai 2009

Tøffeste gutten i gata!!!!



En blid røver med capsen på snei.. Han er jo så tøff i den, og han liker faktisk å ha den på.



Nå begynner Elias å nærme seg ti måneder, tiden går liksom så altfor fort. I august begynner han i barnehagen til Smula, de skal tom gå på samme avdeling (noe som gjør levering/henting veldig enkelt).. det betyr jo også at min permisjon begynner å nærme seg slutten, selvom det er ett par måneder igjen til jobben kaller. Håper sommeren blir varm og solrik, siden vi ikke skal til sydligere strøk i sommer.





Nettshopping til lillemor



Sterkere enn Tarzan. Morsommere enn en fødselsdag, og med strømper så lange som dagen før julaften. Astrid Lindgrens fantastiske historier om den rødhårete krutt-tønna Pippi Langstrømpe og hennes venner er lest og elsket over hele verden. Her er de originale filmatiseringene av Pippi, Tommy og Annikas forrykende eventyr i Villa Villekulla og i resten av verden!


Denne samleboksen har jeg bestilt til lille prinsessen min. Hun har jo aldri vært noe glad i se på tv (bortsett fra når hun var baby, og var fasinert av bevegelsene), noe som ikke er så rart, siden hun ikke hører. Men i det siste har det blitt visst endel Pippi på TV, og hun har vært helt oppslukt. Så jeg tenkte at her må det shoppes Pippifilmer, vi skal jo være hjemme hele neste uke, etter operasjonen. Da er det fint med litt TV titting. Jeg bestilt også en samlebos med Emil, så det kommer til å bli mye Astrid Lindgren her kommende uke. Håper bare hun ikke lærer alle "hyssene" deres..

tirsdag 5. mai 2009

Den store dagen nærmer seg.



Nå nærmer det seg operasjon med stormskritt. Emilie blir lagt inn på Rikshospitalet på torsdag, og blir operert på fredag. Så nå går Hr. Thorsen og jeg på nåler. Kjenner at kroppen ikke er helt med nå. Går med et konstant sug i magen, og sover veldig dårlig. Det skal bli så godt å få det overstått. Det er en rimelig stor operasjon, hvor de går inn i lillehjernen, og inn i sneglehuset i øret - selve inngrepet varer i underkant av to timer. Men så tar det jo tid før hun våkner etterpå - så det blir mange vonde timer. Men hvis alt går som det skal, og hun får nytte av det(DET SKAL HUN), så vil hun begynne å høre, og da er alt som har vært tungt, slitsomt, vondt og frustrerende glemt. Nå skal jeg en tur til tannlegen, så denne uken står det mye "ikkemorsomheter" på tapetet..



BILDENE ER FRA RIKSHOSPITALET I APRIL.

mandag 4. mai 2009

Min lille herlige vampyr...



Lillebror har fått tennene i en litt spesiell rekkefølge.. de første var veldig normale - de kom nede og foran.. Men de to neste var hjørnetenner... Han ser litt morsom ut. Bildet ble tatt i påsken, da vi var på Hafjell..

søndag 3. mai 2009

En herlig søndag.

I dag har vi vært på tivoli i Lillestrøm, Smula, tante og jeg... Vi har kost oss masse med sukkerspinn, slush, kjærligheter og karuseller..




Her kjører Smula "minitekopper", hun satt som en diva, og var veldig fornøyd....




Her er det ei lita rufsemor som har fått flere kjærligheter av tanten sin... Hun er mer enn fornøyd.



Denne karusellen gikk et godt stykke over bakken, og den varte i evigheter (som de to andre hun kjørte), Hun syntes det var gøy, mens jeg var litt redd for at hun skulle reise seg opp. Men det gikk kjempefint.


Her er Smula og tante sammen i en, den gikk sikkert 4-5 meter opp i lufta, så det var trygt og godt å ha tante med seg her. Etter tivoli var en en liten tur innom Besteruna, og skravlet litt, også tok vi en tur på Sørli Kroa, og spiste pizza. Herr Thorsen, og lillebror har vært hos min mamma og lagt gulv. Nå ligger begge englene søtt i sine senger, og lader batteriene til en ny uke. En flott dag har vi hatt, og Emilie elsker tanten sin..